"Ringreven" Sverre Løchen på pallen i NM i Historisk Racing

 
Årets norgesmesterskap i historisk racing er nå avgjort og på pallen finner vi en gammel ringrev med imponerende fartstid og merittliste. Dette er Sverre Løchen som i ung alder på 50 og 60-tallet var en engasjert tilskuer under de populære rundbaneløpene ved de ulike travbanene. Han fant derfor tidlig ut hva han ønsket å bruke tiden på de kommende årene. Det ble selvfølgelig bil og motor og da både som yrke og hobby. På slutten av 60-tallet bød anledningen seg og han deputerte på racerbanen. Etter denne debuten har han kjørt en rekke billøp med sin originale 1964 Cooper S og han er den eneste av de ”gamle” førerne i Norge som har fortsatt å kjøre race med Mini etter 60 og 70-tallet. Meget spesielt har han utelukkende kjørt racing med den samme bilen i 5 tiår, noe som fremstår som helt unikt i dette landet.

Av Løchens tidligere resultater kan man spesielt nevne at han den 28.8.1993 satte noen eksepsjonelt gode rundetider på Rudskogen da han stilte til start i norsk mesterskap under 1600cc. I dette løpet fikk han en sterk 2 plass og satte beste rundetid med 67.61 sekunder og km/h på 101,22. Denne tiden fremstår som den raskeste noen med en inntil 1300cc historisk preparert standard bil har kjørt på banen. Til sammenligning er dette nesten like raskt som banerekorden til Thomas Nilsen som han satte med sin Chevrolet Camaro den 28.8.2004.  Rekorden hans er oppgitt til beste rundetid på 67,38 sekunder og 101,55 km/h. Nilsen kjørte da i historisk racing klasse.

 
 
"Ringreven" Sverre Løchen på pallen i NM i Historisk Racing
 
 
Klasseseier og tredjeplass totalt
Av sluttstillingen i 2006 sesongen Norgesmesterskap går det frem at Løchen vant seks av de totalt åtte løpene i sin klasse og lå lenge å luktet på mesterskapstittelen da han etter fire gjennomførte løp kun lå ett poeng bak ledende Atle Ramberg i sammendraget. Men grunnet problemer under løpshelgenen på Rudskogen den 26-27 august ble det til slutt ny klasseseier og en fin tredjeplass totalt av de 27 deltakende i mesterskapet.
 
Årets sesong skulle vise seg å bli sesongen der det skulle bli satset maksimalt blant førerne. Sesongen var i så måte fullspekket med god og tett racing og hadde mye dramatikk å by på for publikum. Til glede for tilskuerne ble det til tider satset litt for offensivt noe som medførte utkjøringer, rulling og flere raceincidents under de ulike løpene. Av dette kan man trykt konkludere med at historisk på ingen måter er en oppvisningsklasse, men i aller høyeste grad en klasse hvor deltakerne med de originale 60-talls bilene kjører full race og konkurrerer på lik linje som i blant annet Formel 1, Rally og WTCC. Den sterke knivingen blant førerne har også medført at aviser og andre medier har fått øynene opp for denne interessante klassen.
 
Dramatikk i særklasse
Første løpshelg i mesterskapet ble holdt på Rudskogen den 2-3 juni og det ble fort klart at Løchen i likhet med 2005 sesongen igjen ville kjempe mot de store GT sportsbilene. Men under treningsrundene var det flere deltakere som uheldigvis måtte bryte da blant andre Yngvar Ekorness med sin Ford Shelby Mustang 350 GT opplevde flere barnesykdommer med bilen og måtte tidlig kaste inn håndkle. Det samme måtte Torbjørn Larsen som fikk motorproblemer med sin BMW samt Jon Tore Grimsrud som opplevde at to sylindere i hans Escort var fulle av vann. Erik Nilssen i en innleid Imp hadde heller ikke dagen. På vei ned mot slakteriet ville en råde ut i det fri, med det resultat at blokken ble ventilert på sedvanlig Imp vis. Løpene denne lørdagen derimot hadde flere fine øyeblikk og ”ballet” måtte ha omstart under det første løpet grunnet litt for ivrige deltakere. Ivrige deltakere var det også utover i begge løpene da publikum fikk oppleve punkteringer, utkjøringer og tett fighting stort sett gjennom hele startfeltet. Løchen som i det første løpet hadde en mindre heldig start tok dette igjen utover i løpet med mye fin racing og forbikjøringer. I det andre løpet fikk han en kanonstart og ledet lenge på Atle Ramberg i sin Ford Escort Twin Cam som lå og presset han i mange runder. Løchen som ikke konkurrerer direkte med Ramberg siden disse kjører i forskjellige klasser lot han tilslutt få komme forbi. Det endte med at Løchen kjørte seg inn til 2 strake seire i klassen denne helgenen.
 
Ved den andre løpshelgen som ble holdt på Våler den 23-24 juni ble det dramatikk og spenning for alle penga! Bjørn Glestad "rullet" sin store Mustang under kvalifiseringen og Lars Kristian Ekorness med sin Mini Marcos måtte bryte i 4 runde under det første løpet grunnet overopphetingsproblemer. I dette løpet stilte Løchen helt bakerst i startfeltet og han fikk i tillegg til dette en dårlig start som følge av at de nærmeste bilene foran ikke fulgte opp startsfeltet. Han ble derfor liggende langt bak etter at starten hadde godt, men det ble fort klart at han virkelig ville satse hardt og allerede på første runde hadde han begynt å kjøre seg oppover i feltet. På en spektakulær måte kjørte han forbi bilene foran og lå helt i rompa til Knut Chr. Hallan sin Morgan da de tok igjen Lars Kristian Ekorness sin Marcos på 3-4 runde. Ekorness som da ledet 1300cc klassen kjørte inn i 4 runde og Løchen overtok ledelsen i klassen. Etter at det ble klart at Løchen ledet klassen valgte han å slakke litt av på tempoet og kontrollerte heatet inn til ny klasseseier. I det andre løpet hadde Løchen sikret seg en bedre startsposisjon og konsentrerte seg nå mer om å kontrollere seieren i 1300cc klassen enn å sette gode tider. I dette løpet var det også mange fine fighter ellers i feltet og i spissen fant vi Jeppe Johannessen og racinglegenden Holm Jacob Matheson som virkelig konkurrerte på høyt nivå. Disse byttet på å lede opptil flere ganger på samme runde, men etter en "raceincident" mellom disse måtte Matheson bryte pga. en punktering. Bakover i feltet var det også dramatikk da Egil Alver i Ekorness Mini hadde en tett og fin fight med Edwin Solheim i sin Mini. Denne fighten resulterte dessverre i at Solheims Mini fikk en karosseriskade på siden av bilen. Ser vi nærmere på racingen denne løpshelgen så var den fullspekket av dramatikk og fine øyeblikk. Dette være seg alt fra flere utkjøringer og spektakulære forbikjøringer samt punktering og platekontakt (raceincidents).
 
Tredje løpshelg ble holdt på Rudskogen den 26-27 august og denne løpshelgen skulle vise seg å være skjebnesvanger for Løchens del. Det hele startet med at bilen stoppet under tidstreningen grunnet at rotoren i fordeleren tok kvelden. Dette var en bemerkelsesverdig hendelse da disse rotorene sjeldent går i stykker, men etter å ha fått låne en ny rotor av Atle Ramberg startet bilen velvillig og alt virket å fungere bra. Løchen stilte så til start i det første løpet helt bakerst i feltet og da starten gikk ble han noe hindret av bilene foran som lå og konkurrerte seg imellom. Men etterhvert kom han seg forbi disse og tok opp jakten på Edwin Solheim som nå ledet 1300cc klassen. Etter noen runder ble det klart at han hadde tatt såpass innpå Solheim at det bare var tidsspørsmål før han var forbi, men så skjedde flere ting på en gang. Motoren som merkbart ikke hadde ytet maksimalt frem til dette punktet begynte nå å for alvor å fuske samtidig som det kom noe blårøyk ut fra bilen i bakkant. Denne situasjonen bare forverret seg for hver runde helt til det røyk ganske kraftig fra bilen samtidig som Løchen opplevde at han mistet mye av dekksgrepet. Den umiddelbare tanken som dukket opp var at enten ventilene eller stempleringene var gått siden Løchen helt fra begynnelsen av 90-tallet har kjørt mange løp med denne motoren i bilen uten verken å ha tatt ut eller overhalt motoren. Men det skulle vise seg senere når han kikket nærmere på motoren at dette ikke var tilfellet da kompresjonen i sylinderne var helt fine. Situasjonen tiltross forsatte Løchen å kjøre så fort han kunne helt til han kom ut på siste runde. Da begynte oljelampen å lyse noe som indikerer at motoren har mistet oljetrykket. Løchen valgte derfor å stoppe for å redde motoren fra å havarere. Grunnet disse hendelsene måtte Løchen avslutte løpshelgenen og han stilte derfor ikke til start i det andre løpet. Ved nærmere undersøkelse av motoren ble det fort avdekket at motoren hadde mistet mye av oljen og at oljen hadde sprutet ut over dekkene. Lekkasjen som forårsaket dette viste seg å komme fra oljekjøleren som hadde en liten lekkasje i bakkant. I tillegg til dette hadde gassregulatoren til forgasseren som forsyner sylinder nr. 1 gradvis slitt seg slik at stempelet i forgasseren til slutt var helt lukket. Dette medførte at sylinder 1 verken fikk luft eller bensin noe som forklarer tap av effekt da motoren kun gikk på tre sylindre. Denne feilen kan også ha resultert i intern trykksøkning noe som kan ha fremprovosert lekkasjen i systemet. Arbeidet med å rette opp disse feilene ble satt i gang og etter litt mekking var Løchen klar for de avsluttende rundene i mesterskapet.
 
Finalen i Norges Cupen ble holdt på Vålerbanen helgenen den 15-16 september og det var igjen duket for mye fin racing. Foran i feltet dominerte Jeppe Johannesen i sin BMW 2002 som tok 2 soleklare førsteplasser i sin klasse denne helgenen. Bak han lå Yngvar Ekorness med sin Ford Shelby Mustang 350 GT som lenge kontrollerte førsteplass i sin klasse, men han fikk etterhvert kjøleproblemer og måtte kjøre inn på åttende runde i det første løpet. Ettersom han ikke ønsket om å fremprovosere større motorproblemer i denne nybygde bilen valgte han å ikke stille i det siste løpet. Bakover i feltet tettet det seg til og det samlet seg et lite felt med 5 biler som konkurrerte seg imellom. Dette var biler i fra forskjellige volumklasser og av disse hadde Løchen en tett og fin fight med Lars Kristian Ekorness som i sin Marcos virkelig hadde fått opp farten. Løchen forsvarte sin plassering i flere runder men måtte mot slutten av løpet gi tapt ettersom Marcosen hadde mye bedre veigrep. Det så derfor ut som om Løchen ikke kom til å vinne sin klasse i dette løpet, men så skjedde det noe spesielt. Ute på den siste runden i løpet hadde Ekorness fått problemer med transmisjonen noe som resulterte i at bilen tverret helt i den siste svingen før målgang og ble stående på tvers i banen. Løchen som kom bak fikk så vidt smettet forbi og kjørte seg deretter inn til ny klasseseier. Grunnet Ekorness sine problemer med Marcosen stilte han ikke i det siste løpet som ble gjennomført uten den store dramatikken. Løchen som nå ikke hadde noen direkte konkurrenter i sin klasse bare kontrollerte at han ikke skulle få problemer med bilen før målgang. Han kjørte seg derfor inn til 2 nye strake seire i klassen. 
               
Ser vi årets og forårets Norges mesterskap under ett så har Løchen tatt hele 10 seire og har med det vunnet sin klasse totalt begge årene. Han har også hevdet seg blant de raskere og større bilene og fått en velfortjent tredjeplass i Norgesmesterskapet 2006. Ikke dårlig for en 60 års gammel fører med en bil som har blitt brukt til racing i 5 tiår og med en motor som har sittet i bilen siden begynnelsen av 90-tallet.