-
- Sverre Løchen startet
sin racingkarriere på slutten av 60-tallet og var i starten
å betrakte som en outsider i forhold til datidens
fabrikkssponsede toppførere. Siden han ikke hadde de samme
økonomiske forutsetningene til å skaffe seg redskap på høyde
med disse førerne eller tilstrekkelig med tid ettersom han
som daglig leder og mekanikker drev spesialfirmaet Speed Car
Motor ut fra sine lokaler ved Torshov i Oslo, klarte han
ikke å hevde seg helt i toppen. Men på begynnelsen av
70-tallet introduserte han som første i Norge et nytt
split-weber forgasser system til sin originale 1964 BMC
Cooper S og resultatene lot ikke vente på seg. Med den nye
motoren som var en 1071cc korslagsmotor med 126 Hk fikk han
nærmest en ”flying start” da han gikk over fra is og
grusracing til asfaltracing i gr.2. Som beste fører med Mini
kjørte han blant annet seg inn til en 5 plass i 1974 Kanon
Loppet. Dette fremstår som en meget sterk plassering
spesielt når vi tar med i betraktningen at han stilte til
start i tredje siste startposisjon av de 40 deltakende
bilene og at han så vidt hadde fått kjørt inn motoren under
treningsrundene før løpet. I denne perioden hadde Løchen som
den eneste racefører i Skandinavia også klart å få en bank
som sponsor, og kjørte da med slagordet til banken: "Ikke
størst, men effektiv" på bilen, noe som basert på Miniens
historie må sies å innebære visse sannheter.
Mot midten av 70-tallet var Løchen en av de siste Norske
førere med Mini som stilte til start i racing både her
hjemme og i utlandet, og han er etter det den eneste av de
”gamle” førerne i Norge som har fortsatt med å kjøre race
med Mini. Meget spesielt har han kjørt racing utelukkende
med den samme bilen i 5 tiår, noe som fremstår som helt
unikt i dette landet.
Tiltross for Løchens sterke resultater på 70-tallet hadde
han nok sin gullperiode på 80 og 90-tallet. Da kjørte han
blant annet i Svensk mesterskap for historisk klasse inntil
1965 (1300cc), hvor han vant mesterskapene i denne klassen
samt fikk klasseseier og pallplass totalt i alle
enkeltløpene. Løpene ble kjørt på banene Kinnekulle Ring,
Mantorp Park, Ring Knutstorp og Anterstorp og Løchen
konkurrerte i realiteten bare med 2 meget raske Lotus
Cortinaer. Føreren til en av disse Cortinaene tok racingen
svært så alvorlig og protesterte på Løchens løpsbil da han i
1989 stilte til start i klassen. Disse protestene omhandlet
bruken av 8-port motor og ble etterfulgt av den Svenske
løpsledelsen. Dette medførte at Løchen måtte bygge om
motoren og da han stilte til start igjen i 1990 med de nye
motorspesifikasjonene (5 porter topp med SU forgassere) gikk
bilen til manges overraskelse like fort.
Løchen var ikke bare i Sverige å kjørte race på 80 og
90-tallet, men deltok også på mange løp her hjemme. Blant
annet stilte han til start i bakkeløp (Bjørkelangen 1989),
som var første gang en historisk saloon deltok på bakkeløp i
Norge. Uheldigvis måtte han bryte dette løpet grunnet
tekniske problemer. Det gikk derimot mye bedre i hans andre
bakkeløp som gikk i Askim (Vammaløpet 1989). Dette løpet
vant han og han fikk veldig sansen for Petter Solberg som
uttrykte stor glede når han også vant i dette løpet. -
Petter har alltid vist stor glede når han vinner og har de
gangene jeg har møtt han fremstått som en svært sympatisk
gladgutt. Løchen stilte også til start i Vammaløpet i 1995
og 1997.
Juni 1991 ble det første historiske racet i Norge holdt på
Rudskogen. Rudskogen motorsenter var da bare 1 år gammel og
Løchen som alltid hadde måttet reise til utlandet for å
stille i historisk klasse håpet nå at historisk racing også
hadde kommet til Norge for å bli. Han stilte derfor med
store forhåpninger og fikk 1 plass totalt i dette racet. Men
tiltross for hans forhåpninger skulle det gå 9 år før
historisk virkelig ble satt på dagsordenen i Norge.
Av Løchens andre race i Norge på 90-tallet kan det blant
annet nevnes at han i 1992 stilte i Norsk mesterskap inntil
1600cc klassen på Rudskogen og da med noen 20 års gamle
Firestone racing dekk. I dette racet gjorde han meget
respektable rundetider og han fikk en fin 2 plass. Samme
året var det tilbake til Rudskogen for å stille i historisk
klasse med Lotus Super Seven biler som konkurrenter. Denne
gangen ble det en sterk 3 plass. 28.8.1993 satte han noen
eksepsjonelt gode rundetider på Rudskogen da han stilte til
start i Norsk mesterskap under 1600cc. I dette løpet hadde
han beste rundetid på 67.61 sekunder og km/h på 101,22, noe
som fremstår som den raskeste tiden noen med en inntil
1300cc historisk preparert standard bil har kjørt på denne
banen. Til sammenligning er dette nesten like raskt som
banerekorden til Thomas Nilsen som han satte med sin
Chevrolet Camaro den 28.8.2004. Denne rekorden er oppgitt
til 67,38 sekunder og km/h 101,55. Nilsen kjørte da i
historisk racing klasse.
Mot slutten av 90-tallet fant Løchen ut at han skulle legge
opp racingkarrieren for godt. Han hadde da vært blant de få
Norske førerne som har kjørt internasjonale race på 80 og
90-tallet og fremstod som eneste fører som stilte i
historisk klasse. Men i 2001 begynte det å klø i høyre foten
igjen, så da han ble invitert til å delta på et bakkeløp i
Arendal var dette en perfekt unnskyldning til å "lufte
bilen" igjen. Under dette bakkeløpet gjorde han en fin figur
og tilskuerne uttrykte stor forbauselse over akselerasjonen
til denne lille bilen. Uheldigvis måtte han i hans andre
race på banen bryte grunnet at bremsene låste seg, noe som
var spesielt uheldig med tanke på at racetiden hans så ut
til å bli svært respektabelt. Samme året ble det også
arrangert race på Geiteryggen flyplass helgen den 25/26
august. Denne flyplassen ligger på Sørlandet mellom Skien og
Porsgrunn og det var i utgangspunktet ment at flyplassen
skulle bli brukt permanent som racebane etterpå. Dette var
første gang det ble arrangert race på denne banen og Løchen
stilte som gjest til start i Neon Cupen. Han lå godt
plassert under lørdagens race etter å ha kjørt seg opp fra
niende startposisjon til en andreplass da han dessverre
måtte bryte løpet grunnet at den ene bensinpumpen ikke ville
samarbeide lenger. Dette medførte at på søndagens race
kjørte han bare med en fungerende pumpe og hadde siste
startposisjon. Men tiltross for at bilen ikke fikk nok
bensin kjørte han seg opp gjennom feltet og fikk etter
omstendighetene en fin plassering.
|
|
-

-
Sverre Løchen foran sin
1964 BMC Austin Cooper S
-
-
-
-

- Fra "park ferme" på Rudskogen
|
|
Pioner og visjonær.
Gjennom de impulsene Løchen fikk som ung tilskuer til racingen
på 50 og 60-tallet samt som vordende deltaker innenfor racing,
så han tidlig mulighetene, om ikke direkte behovet, til å starte
en interesse klubb - Mini Spesials And Service Club. Visjonene
hans med denne klubben var å samle de aktive utøverne med Mini
inn i et felles og sosialt miljø, samtidig som han ønsket at
klubben også skulle få en bredere oppslutning og appell i folket
generelt. Minien hadde allerede på slutten av 60-tallet en bred
appell i folkemassene og var ynglingen som ble ivrig påheiet av
et publikum som så på innsatsen som Davids kamp mot et knippe
Goliater. Svært ofte fikk de forhåpningene sine innfridd da
Minien oftest vant over sine konkurrenter i form av blant andre
Lotus Cortinaen.
Grunnet bragdene til Minien samt at den appellerte til det
bredere publikum innså Løchen at Minien kom til å bli en
folkekjær og legendarisk bil som ville bli elsket og verdsatt i
tidene som kom. Men tiltross for hans innovative forsøk på å
skape et klubbmiljø så lyktes han ikke helt med dette.
Interessen på den tiden gikk ikke i retning av et klubb-basert
miljø ettersom de fleste ville mene at dette var smør på flesk -
med referanse til den sosiale gentlemen atmosfæren som preget
datidens racearrangementer, samt at hovedtyngden av utøverne
allerede var medlem av en motorklubb. Han innså derfor at tiden
ikke var moden for en slik klubb, men nektet å gi seg med det. I
1983 ble han innlagt på Rikshospitalet i Oslo for å foreta en
ryggoperasjon og under dette oppholdet grunnla og startet han
sammen med sin kone "Norsk Mini Klubb" - en klubb som skulle
vise seg å bli virkeliggjørelsen av hans tidligere drømmer og
visjoner. Norsk Mini Klubbs sosiale profil appellerte til
entusiaster i hele Norge og interessen ble gjenspeilet i den
raskt økende medlemsmassen.
Når Mini Specials And Service Club ble grunnlagt på slutten av
60-tallet så var denne den første miniklubben i Norge. Men det
var ikke før Løchen grunnla og startet ”Norsk Mini Klubb” i 1983
at det ble skapt et stort og samlende Minimiljø i Norge. Norsk
Mini Klubb fremstod da som landets andre Miniklubb og den første
kommersielle klubben som hadde flere hundre medlemmer fra hele
landet. Klubben hadde en sterk sosial profil og var det eneste
organiserte samlingspunktet for de som eide og hadde et kjærlig
forhold til sine og andres Minier. Meningen med klubben var at
medlemmene skulle få et felles samlingssted med andre
likesinnede, samt medlemsfordeler vedrørende utviklingen av sine
biler. I sin periode som klubbformann i Norsk Mini Klubb
arrangerte Løchen flere turer til treff i Sverige, Danmark og
Tyskland og til England i forbindelse med 25, 30 og 35 års
jubileene til Minien. Klubben hadde også årlige arrangementer og
begivenheter, blant annet en årlig vårmønstring på Strand i
Bærum hvor medlemmer fra hele landet kom for å delta med sine
Minier og for det sosiale samværet. I forbindelse med disse
mønstringene var det opprettet en uavhengig jury som kåret og
premierte de fremmøtte Miniene etter forskjellige klasser.
Videre følte Løchen på et tidlig tidspunkt at formidlingen av
nyheter i forbindelse med hva som skjedde på Mini fronten (både
i utlandet og her hjemme) ikke var bra nok i Norge. Han prøvde
så godt det lot seg gjøre å formidle nyheter gjennom å aktivt
distribuere disse på de ulike treffene som ble arrangert, men
ettersom det kontinuerlig var mye som skjedde på mange fronter
så følte han at dette ikke ble tilstrekkelig. Det ble derfor
startet Norges første og eneste avis som kun skulle omhandle
Mini og Mini relaterte saker. Denne avisen ble kalt for
Minibølgen og var et populært innslag i Minimiljøet i Norge.
Etter å ha ledet Norsk Mini Klubb gjennom mange år ønsket Løchen
å trappe ned sin egen virksomhet og overlate mye av klubbdriften
til andre. Dette kom som et resultat av at det krevde mye tid og
resurser å drive klubben ettersom den hadde blitt så omfangsrik.
Han ønsket med dette å få mer tid til å hjelpe andre med deres
Minier, samtidig som han ønsket frigjøre tid til egen
løpskjøring samt til å bygge opp og trimme egne og andres
motorer og girkasser. Løchen trakk seg derfor fra sin
formannsstilling i Norsk Mini Klubb til fordel for andre og
gjennoppstartet sin første klubb fra 60-tallet - Mini Specials
And Service Club.
Sverre Løchen vil gjennom sitt sterke engasjement for Mini, hans
visjoner om et sosialt Mini miljø for aktive utøvere og
entusiaster, samt hans pionerarbeide innenfor klubbvirksomhet i
Norge fremstå som den samlende frontfiguren som la grunnlaget og
skapte et aktivt, sosialt og organisert Minimiljø i Norge.
40 år med trimming av A-serie motoren
Med over 40 år i trimmingsyrket har Løchen bygd en rekke
oppsiktsvekkende motorer og man kan nok hevde basert på hans
lange merittliste at han er blant de fremste trimmingskunstnerne
i Norge.
Det hele startet på begynnelsen av 70-tallet da Løchen gikk
sammen med 2 kamerater og startet opp et spesialverkstedet for
BMC biler og trimming av A-serie motoren. Firmaet ble kalt Speed
Car Motor og Løchen fant fort ut at trimming var noe av det
morsomste å drive med. Speed Car Motor utførte en rekke
motorjobber og hadde rykte på seg å være et firma som leverte
kvalitetsprodukter. I denne perioden bygde han også flere
motorer til seg selv, derav blant annet en 1071cc kortslagsmotor
til sin race Mini som han utviklet til 126 effektive hk.
Etter dette har han fortsatt med å bygge og trimme en lang rekke
motorer med effekt over 100 hk. Dette være seg alt fra
970/1071cc motorer til overborrede 1275cc motorer med
motorytelser som går til full race. Blant annet nevnes en
standard borret 1275cc motor med en original Cooper S topp
bearbeidet av hans venn David Vizard. Denne toppen ble videre
bearbeidet av Løchen og motoren ble tilslutt bremset til 102 hk
på hjulene. I Løchens gatebil finner vi i dag en 1293cc Cooper S
motor med Arden 8 port crossflow topp. Denne motoren utvikler
120+ hk og har et spektakulært utseende - spesielt med tanke på
de to store Weber forgasserne som sitter i forkant av motoren.
Løpsbilen hans har også en slik type motor med har til forskjell
fra gatebilen hans fire Amal forgassere i forkant. Disse
forgasserne er opprinnelig motorsykkelforgassere og har ingen
sjok funksjon, noe som blant annet medfører at motoren grunnet
sitt høye kompresjonsnivå er vanskelig å kaldstarte.
Løchen har gjennom alle disse årene ervervet både kunnskap og
erfaringer som fremstår som nødvendige for å oppnå et maksimalt
og reliabelt resultat ved bygging av motorer med høy effekt. I
sitt virke har han blant annet fabrikkert sine egne topper og
annet utstyr til Minien og han påsetter motorene han bygger et
eget motorskilt (Engine Preparation by Sverre Løchen) som har
til hensikt å identifisere hvem som har bygd og trimmet motoren.
Denne form for merking har internasjonalt vært brukt av de store
trimmingsfirmaene som et kvalitetsstempel og selvfølgelig som en
identifisering av deres motorarbeide.
6 strake seire i årets Norges Cup Mesterskap.
I fjorårssesongens Historiske Norges Cup vant Løchen sin klasse
totalt, men det ser ut som det kan bli større gevinster å
innkassere for han i år. Av de tre gjennomførte løpshelgene i
årets mesterskap har han vunnet hele 6 strake seire og ligger
veldig godt an til å vinne totalseier i mesterskapet.
På Rudskogen 2-3 juni var han igjen oppe blant og kjempet sammen
med de store GT sportsbilene. De fleste av disse råtassbilene
veier mellom 800 og 1000 Kg og har alt fra 200 til nærmere 400
Hk. At en liten Mini med 120+ Hk er oppe blant disse bilene er
svært oppsiktsvekkende spesielt med tanke på at GT bilene har et
mye større dekksutvalg og med det kjører på fete moderne
sliksdekk. På Våler forrige helg måtte fatter under det første
løpet stille helt bakerst i startfeltet grunnet
uoverensstemmelser vedrørende dekk. Dette var ikke riktig da han
kjørte med historisk korrekte dekk under tidstreningen, og
avgjørelsen fremstår derfor som urimelig og vil bli tatt opp med
Norsk Bilsportsforbund. Han skiftet derfor tilbake til gatedekk
og etter at starten gikk begynte han å kjøre seg opp i feltet.
På spektakulær måte kjørte han forbi sine konkurrenter og inn
til en ny klasseseier. Det var også mange fine fighter ellers i
feltet denne helgen med flere utkjøringer, rulling,
forbikjøringer og platekontakt (race incidents). Av disse
hendelsene kan man trykt konkludere med at historisk ikke er en
oppvisningsklasse, men i aller høyeste grad en klasse hvor man
med de originale 60-talls bilene kjører full race og konkurrerer
på lik linje som i blant annet formel 1, rally og WTCC.
Ikke dårlig for en bil som har blitt brukt til racing i 5 tiår.
|