Pioner og visjonær.
Gjennom de impulsene Løchen fikk som ung tilskuer til racingen på 50 og 60-tallet samt som vordende deltaker innenfor racing, så han tidlig mulighetene, om ikke direkte behovet, til å starte en interesse klubb - Mini Spesials And Service Club. Visjonene hans med denne klubben var å samle de aktive utøverne med Mini inn i et felles og sosialt miljø, samtidig som han ønsket at klubben også skulle få en bredere oppslutning og appell i folket generelt. Minien hadde allerede på slutten av 60-tallet en bred appell i folkemassene og var ynglingen som ble ivrig påheiet av et publikum som så på innsatsen som Davids kamp mot et knippe Goliater. Svært ofte fikk de forhåpningene sine innfridd da Minien oftest vant over sine konkurrenter i form av blant andre Lotus Cortinaen.

Grunnet bragdene til Minien samt at den appellerte til det bredere publikum innså Løchen at Minien kom til å bli en folkekjær og legendarisk bil som ville bli elsket og verdsatt i tidene som kom. Men tiltross for hans innovative forsøk på å skape et klubbmiljø så lyktes han ikke helt med dette. Interessen på den tiden gikk ikke i retning av et klubb-basert miljø ettersom de fleste ville mene at dette var smør på flesk - med referanse til den sosiale gentlemen atmosfæren som preget datidens racearrangementer, samt at hovedtyngden av utøverne allerede var medlem av en motorklubb. Han innså derfor at tiden ikke var moden for en slik klubb, men nektet å gi seg med det. I 1983 ble han innlagt på Rikshospitalet i Oslo for å foreta en ryggoperasjon og under dette oppholdet grunnla og startet han sammen med sin kone "Norsk Mini Klubb" - en klubb som skulle vise seg å bli virkeliggjørelsen av hans tidligere drømmer og visjoner. Norsk Mini Klubbs sosiale profil appellerte til entusiaster i hele Norge og interessen ble gjenspeilet i den raskt økende medlemsmassen.

Når Mini Specials And Service Club ble grunnlagt på slutten av 60-tallet så var denne den første miniklubben i Norge. Men det var ikke før Løchen grunnla og startet ”Norsk Mini Klubb” i 1983 at det ble skapt et stort og samlende Minimiljø i Norge. Norsk Mini Klubb fremstod da som landets andre Miniklubb og den første kommersielle klubben som hadde flere hundre medlemmer fra hele landet. Klubben hadde en sterk sosial profil og var det eneste organiserte samlingspunktet for de som eide og hadde et kjærlig forhold til sine og andres Minier. Meningen med klubben var at medlemmene skulle få et felles samlingssted med andre likesinnede, samt medlemsfordeler vedrørende utviklingen av sine biler. I sin periode som klubbformann i Norsk Mini Klubb arrangerte Løchen flere turer til treff i Sverige, Danmark og Tyskland og til England i forbindelse med 25, 30 og 35 års jubileene til Minien. Klubben hadde også årlige arrangementer og begivenheter, blant annet en årlig vårmønstring på Strand i Bærum hvor medlemmer fra hele landet kom for å delta med sine Minier og for det sosiale samværet. I forbindelse med disse mønstringene var det opprettet en uavhengig jury som kåret og premierte de fremmøtte Miniene etter forskjellige klasser. Videre følte Løchen på et tidlig tidspunkt at formidlingen av nyheter i forbindelse med hva som skjedde på Mini fronten (både i utlandet og her hjemme) ikke var bra nok i Norge. Han prøvde så godt det lot seg gjøre å formidle nyheter gjennom å aktivt distribuere disse på de ulike treffene som ble arrangert, men ettersom det kontinuerlig var mye som skjedde på mange fronter så følte han at dette ikke ble tilstrekkelig. Det ble derfor startet Norges første og eneste avis som kun skulle omhandle Mini og Mini relaterte saker. Denne avisen ble kalt for Minibølgen og var et populært innslag i Minimiljøet i Norge.

Etter å ha ledet Norsk Mini Klubb gjennom mange år ønsket Løchen å trappe ned sin egen virksomhet og overlate mye av klubbdriften til andre. Dette kom som et resultat av at det krevde mye tid og resurser å drive klubben ettersom den hadde blitt så omfangsrik. Han ønsket med dette å få mer tid til å hjelpe andre med deres Minier, samtidig som han ønsket frigjøre tid til egen løpskjøring samt til å bygge opp og trimme egne og andres motorer og girkasser. Løchen trakk seg derfor fra sin formannsstilling i Norsk Mini Klubb til fordel for andre og gjennoppstartet sin første klubb fra 60-tallet - Mini Specials And Service Club.

Sverre Løchen vil gjennom sitt sterke engasjement for Mini, hans visjoner om et sosialt Mini miljø for aktive utøvere og entusiaster, samt hans pionerarbeide innenfor klubbvirksomhet i Norge fremstå som den samlende frontfiguren som la grunnlaget og skapte et aktivt, sosialt og organisert Minimiljø i Norge.


40 år med trimming av A-serie motoren
Med over 40 år i trimmingsyrket har Løchen bygd en rekke oppsiktsvekkende motorer og man kan nok hevde basert på hans lange merittliste at han er blant de fremste trimmingskunstnerne i Norge.

Det hele startet på begynnelsen av 70-tallet da Løchen gikk sammen med 2 kamerater og startet opp et spesialverkstedet for BMC biler og trimming av A-serie motoren. Firmaet ble kalt Speed Car Motor og Løchen fant fort ut at trimming var noe av det morsomste å drive med. Speed Car Motor utførte en rekke motorjobber og hadde rykte på seg å være et firma som leverte kvalitetsprodukter. I denne perioden bygde han også flere motorer til seg selv, derav blant annet en 1071cc kortslagsmotor til sin race Mini som han utviklet til 126 effektive hk.

Etter dette har han fortsatt med å bygge og trimme en lang rekke motorer med effekt over 100 hk. Dette være seg alt fra 970/1071cc motorer til overborrede 1275cc motorer med motorytelser som går til full race. Blant annet nevnes en standard borret 1275cc motor med en original Cooper S topp bearbeidet av hans venn David Vizard. Denne toppen ble videre bearbeidet av Løchen og motoren ble tilslutt bremset til 102 hk på hjulene. I Løchens gatebil finner vi i dag en 1293cc Cooper S motor med Arden 8 port crossflow topp. Denne motoren utvikler 120+ hk og har et spektakulært utseende - spesielt med tanke på de to store Weber forgasserne som sitter i forkant av motoren. Løpsbilen hans har også en slik type motor med har til forskjell fra gatebilen hans fire Amal forgassere i forkant. Disse forgasserne er opprinnelig motorsykkelforgassere og har ingen sjok funksjon, noe som blant annet medfører at motoren grunnet sitt høye kompresjonsnivå er vanskelig å kaldstarte.

Løchen har gjennom alle disse årene ervervet både kunnskap og erfaringer som fremstår som nødvendige for å oppnå et maksimalt og reliabelt resultat ved bygging av motorer med høy effekt. I sitt virke har han blant annet fabrikkert sine egne topper og annet utstyr til Minien og han påsetter motorene han bygger et eget motorskilt (Engine Preparation by Sverre Løchen) som har til hensikt å identifisere hvem som har bygd og trimmet motoren. Denne form for merking har internasjonalt vært brukt av de store trimmingsfirmaene som et kvalitetsstempel og selvfølgelig som en identifisering av deres motorarbeide.


6 strake seire i årets Norges Cup Mesterskap.
I fjorårssesongens Historiske Norges Cup vant Løchen sin klasse totalt, men det ser ut som det kan bli større gevinster å innkassere for han i år. Av de tre gjennomførte løpshelgene i årets mesterskap har han vunnet hele 6 strake seire og ligger veldig godt an til å vinne totalseier i mesterskapet.

På Rudskogen 2-3 juni var han igjen oppe blant og kjempet sammen med de store GT sportsbilene. De fleste av disse råtassbilene veier mellom 800 og 1000 Kg og har alt fra 200 til nærmere 400 Hk. At en liten Mini med 120+ Hk er oppe blant disse bilene er svært oppsiktsvekkende spesielt med tanke på at GT bilene har et mye større dekksutvalg og med det kjører på fete moderne sliksdekk. På Våler forrige helg måtte fatter under det første løpet stille helt bakerst i startfeltet grunnet uoverensstemmelser vedrørende dekk. Dette var ikke riktig da han kjørte med historisk korrekte dekk under tidstreningen, og avgjørelsen fremstår derfor som urimelig og vil bli tatt opp med Norsk Bilsportsforbund. Han skiftet derfor tilbake til gatedekk og etter at starten gikk begynte han å kjøre seg opp i feltet. På spektakulær måte kjørte han forbi sine konkurrenter og inn til en ny klasseseier. Det var også mange fine fighter ellers i feltet denne helgen med flere utkjøringer, rulling, forbikjøringer og platekontakt (race incidents). Av disse hendelsene kan man trykt konkludere med at historisk ikke er en oppvisningsklasse, men i aller høyeste grad en klasse hvor man med de originale 60-talls bilene kjører full race og konkurrerer på lik linje som i blant annet formel 1, rally og WTCC.

Ikke dårlig for en bil som har blitt brukt til racing i 5 tiår.